Årbok for Hadeland - Historikk

Den første Årbok for Hadeland ble utgitt i 1968. Kulturutvalget i Gran kommune var ansvarlig for utgivelsen, men som navnet tilsier var det meningen at boka skulle ha stoff fra hele Hadeland. I den første årboka skriver hovedredaktør Per Hvamstad: ”..rammen for stoffet er meget vid. Den skal være åpen for alle små og store hendinger som en kjenner til fra gamle dager, ..., men som sammen er med og danner et helere og sannere bilde av Hadelands historie."

Logoen til Årbok for Hadeland. Tegnet av Kjell Røseth

Per Hvamstad fortsetter: "Dessuten kan ei årbok ta med stoff om hendinger og personer fra vår egen tid. Tida forandrer seg så fort, samfunnet endrer seg stadig; det som er virkelighet i dag er mer eller mindre historie i morgen. Stoff er det mengder av. Det finnes skriftlige kilder i våre arkiv som bare lite eller ikke - er brukt eller kjent. Dessuten er det levende kilder som en i stor utstrekning bør søke å benytte, folk som husker og som kan fortelle om opplevelser og hendelser. For øvrig vil en prøve å få med få med så mye bilder som mulig. Ofte vil disse bildene ha direkte tilknytning til stoffet, men like ofte vil de ikke ha slik tilknytting.” Det står videre i den første utgaven: ”Som De ser, er det ikke noen vitenskapelige avhandlinger vi er ute etter.  Alt stoff er holdt i den lett kåserende, fortellende formen som ingen behøver å skremmes av."

Tilbakeblikk
Allerede ved utgivelsen av bok nummer to i bokserien var Lunner kommune med i tiltaket. Jevnaker kommune kom med i 1972. Da var alle kommunene på Hadeland gått sammen om å utgi årboka.

I 1970 skjedde det en organisatorisk forandring. I stedet for at årboka skulle være knyttet til kulturutvalgene, ble det opprettet et styre med formann og kasserer. Det er dette som i dag kalles årbokutvalget. Årbokutvalget består av to representanter fra hver av de tre kommunene.

I bok nummer 5 for 1972 står det: "en håper lokalhistorisk stoff etter hvert vil vinne innpass i undervisningen og at Årbok for Hadeland kan være en kilde å øse av." I dag ser vi at skolene er flinke til å ta i bruk årboka osm kilde. Denne hjemmesiden med register har blant annet som mål at årboka skal brukes enda mer av elever og lærere.

Fra 1982 blir boka kun trykket med stive permer. I 1983 og bok nr 16 forteller redaktøren Oskar Petter Jenserud at de senere årene er boka trykket i 4000 eksemplarer. Og det blir stadig trykket opp nye eksemplarer av tidligere utgaver. Årboka er blitt ei populær lokalhistorisk bok og oppslagsverk.

Per Ole Olsen Rønning blir ny hovedredaktør i 1984. Han ønsker at det materialet som trykkes i årboka ikke skal være publisert før.  

I 1987 nevner redaktøren Marie A. Kleven "den årlige årbokfesten". Årbokfesten, eller årbokmiddagen som den senere er blitt kalt, holdes på et gjestgiveri eller hotell i de tre Hadelandskommunene etter tur. Bidragsyterne får ikke noe honorar, men to eksemplarer av boka og en invitasjon til årbokmiddagen.

Bok nr. 25 som kom ut i 1992 var en jubileumsutgave. Hovedredaktør Arnfinn Gravem benytter forordet til å ta et lite tilbakeblikk på årbokas historie. Han forteller at sekretariatet og ekspedisjon er lagt til Hadeland Folkemuseum etter at Åse A. Lange sluttet som redaktør og begynte som bestyrer på museet. I løpet av de 25 årene som hadde gått fra 1968 var 669 artikler trykket av tilsammen 181 forfattere. Mange har gjort en frivillig innsats for årboka. 

Harald Hvattum ble hovedredaktør i 1994, slik han fortsatt er. Han ønsket som enhver redaktør å sette sitt preg på boka og han startet opp to serier. Den ene er en dialektserie, og den andre er en serie med muntlig tradisjon om viser, regler, ordstø og lignende. Videre har han utvidet med oversikt over Hadelandslitteratur.

I 1995 får boka ny layout. Varabindet blir fjernet og det kommer et fargebilde på forsiden. 

Tusenårsskiftet ble markert med en spesialutgave. Da ble Christopher Hammers håndskrevne Hadelandsbeskrivelse fra 1780-årene for første gang utgitt i sin helhet.

I 2006 ble årets bok trykket i 1600 eksemplarer. Det meste av salget foregår via bokhandlene på Hadeland. 13 personer har skrevet artikkel til boka. I tillegg har andre bidratt med blant annet fotografi og som muntlige kilder. 

Årboka for 2007 var nummer 40 i rekken. Jubileet ble markert ved at årboka i 2007 fikk utvidet sidetall. I tillegg ble årbokmiddagen en jubileumsmiddag hvor blant annet alle tidligere redaksjonsmedlemmer, tidligere ledere av årbokutvalget og personer som har mottatt årbokas hederstegn var invitert. Fotografi fra markeringen finner du på siden om Årbokmiddagen.

Årbok for 2008 og 2009 er laget over samme mal som de forrige utgivelser med lokalhistoriske artikler med varierte tema fra hele Hadeland.